Furua har en egen plass i det norske landskapet – senet, værbitt og vakker, ofte eldre enn huset den står ved.
Nettopp derfor er den et tre folk gjerne vil beholde, men også et som kan bli et problem når den blir for høy eller står for nær. Furu skiller seg fra løvtrærne på flere måter som er verdt å forstå før du gjør noe med den.
Furu er et bartre med dyp pælerot, som gjør den stormsterk men også tung å fjerne fra grunnen. Den vokser sakte sammenlignet med bjørk og gran, og utvikler med årene en karakteristisk høy, åpen krone på en lang, bar stamme. En gammel furu kan være et landskapselement i seg selv – og bli svært høy, noe som er hovedutfordringen når den skal felles.
Til forskjell fra løvtrær feller furu lite løv, men den drysser nåler og kongler jevnt. Den er generelt et rent og lyssluppent tre å ha i hagen – problemet er nesten alltid høyden og plasseringen, ikke treet i seg selv. Står furua tett på huset, gjelder de samme vurderingene som for store hagetrær for nær huset.
Her er den viktigste forskjellen fra løvtrær: furu tåler lite hard beskjæring. Bartrær bygger sjelden nye skudd fra gammelt virke, så kapper du en furugrein tilbake til bar ved, kommer det ingenting nytt – greinen forblir en stump. Beskjæring av furu handler derfor mest om å fjerne døde greiner og gjøre forsiktige, veloverveide uttak, ikke om å forme eller redusere slik man gjør med løvtrær.
Toppkapping av furu er spesielt ødeleggende av samme grunn – treet kan ikke reparere seg, og resultatet er en skjemmet, svekket stamme. Vil du ha en høy furu lavere, er realiteten ofte at valget står mellom å la den stå eller å felle den; en lett kronereduksjon gir mindre å gå på enn hos løvtrær.
En arborist kan vurdere det forsvarlige handlingsrommet; mer om hvorfor toppkapping skader, finner du i artikkelen om toppkapping.
Furu er ofte bevaringsverdig. I etablerte småhusområder er store trær – furu inkludert – jevnlig vernet gjennom reguleringsplanen, og felling kan kreve tillatelse fra kommunen.
Eldre, grove furutrær kan også ha verdi som leveområde for arter, noe som styrker vernet. Sjekk alltid planstatus før du feller en stor furu; reglene varierer fra kommune til kommune, og om søknadsplikten går vi gjennom i artikkelen om trenger du søknad for å felle tre.
Å felle en vernet furu uten tillatelse kan utløse krav om erstatningsplanting og gebyr – langt dyrere enn en avklaring på forhånd. Er du i tvil om treet ditt er omfattet, er en kort sjekk mot kommunens kart og bestemmelser vel anvendt tid.
Furuas høyde er det som gjør felling krevende. En gammel furu kan rage langt over hustaket, og den lange, bare stammen med kronen på toppen må ofte tas ned med kran eller lift, eller ved klatring og seksjonsvis nedfiring.
Den dype pæleroten betyr også at stubben er mer arbeid å fjerne enn hos grunne rotsystemer. Alt dette er klart fagarbeid – og hvordan du finner riktig folk, beskriver vi i hvordan velge trefellingsfirma.
Skal en høy furu nær hus felles, er det verdt å hente inn flere vurderinger – både av om den faktisk bør felles, og av hvordan. Du kan be om uforpliktende tilbud fra sertifiserte arborister som har utstyret og erfaringen høye bartrær krever.
