I borettslag og sameier tilhører trær på fellesarealet fellesskapet – ikke den enkelte beboer. Ingen kan felle eller beskjære dem alene. Styret kan vedta ordinær felling og nødvendig vedlikehold, mens større inngrep som endrer uteområdet vesentlig krever vedtak på generalforsamling eller årsmøte. Her forklarer vi hvem som bestemmer, hvordan du går riktig frem og hva ulovlig felling kan koste.
| Tiltak | Hvem bestemmer |
|---|---|
| Felle sykt, dødt eller farlig tre | Styret (ordinært vedlikehold) |
| Beskjære trær inn mot fasade, tak eller strøm | Styret |
| Felle hel trerekke / støyskjerm | Generalforsamling / årsmøte |
| Fjerne friske trær som endrer utseende/utsikt vesentlig | Generalforsamling / årsmøte |
| Felle tre på eksklusivt tilordnet uteareal | Avhenger av vedtekter – sjekk med styret |
Trær på fellesarealet i et borettslag eller sameie tilhører boligselskapet, ikke den enkelte andelseier eller seksjonseier. Fellesareal omfatter alt som ikke er definert som den enkeltes bruksenhet: hager, plener, stier, lekeplasser og parkeringsområder som ikke er eksklusivt tilordnet en bestemt leilighet eller rekkehus.
Trær på eksklusivt tilordnet uteareal er et grensetilfelle. Selv om beboeren har eksklusiv bruksrett til terrassen eller hageflekken, kan vedtektene likevel kreve godkjenning fra styret for å felle trær der. Sjekk vedtektene nøye og kontakt styret ved tvil.
Styret har myndighet til å fatte vedtak om ordinært vedlikehold og drift av fellesarealer. Felling av enkelttrær som utgjør en sikkerhetsrisiko, er syke, døde eller skader infrastruktur, faller normalt innenfor styrets vedtaksmyndighet.
Styret kan for eksempel vedta å felle et tre med alvorlig råte som truer parkeringsplassen, eller å beskjære trær som vokser inn mot fasade, tak eller strømledninger. Slike tiltak regnes som nødvendig vedlikehold og krever vanligvis ikke godkjenning fra generalforsamlingen. Er du usikker på om treet faktisk er farlig, gir artikkelen slik kjenner du igjen et sykt tre konkrete tegn å se etter.
Et viktig prinsipp er at styret skal handle i boligselskapets interesse. Er felling nødvendig for å forhindre skade eller ivareta sikkerheten, har styret både rett og plikt til å handle uten å vente på generalforsamling.
Dokumenter grunnlaget for styrevedtaket. Bestill en arboristrapport som beskriver treets tilstand, risikofaktorer og anbefalt tiltak. En skriftlig fagvurdering gir styret et solid grunnlag og forebygger klager i etterkant. Vil du forstå hva en slik rapport inneholder, les alt om arboristrapport.
Styrevedtaket bør protokollføres med begrunnelse, referanse til fagvurdering og en klar beskrivelse av hva som skal gjøres. God dokumentasjon beskytter styret mot kritikk og eventuelle erstatningskrav.
Større tiltak som endrer fellesområdets karakter vesentlig krever vedtak på generalforsamling eller årsmøte. Eksempler er felling av en hel trerekke som fungerer som støyskjerm, fjerning av store, friske trær som er sentrale for uteområdets estetikk, eller tiltak som endrer utsikt og solforhold vesentlig for flere beboere.
Grensen mellom styrevedtak og generalforsamlingsvedtak er ikke alltid klar. Tommelfingerregelen: jo flere beboere som berøres, og jo mer permanent endringen er, desto viktigere er det å forankre beslutningen i generalforsamlingen. Ofte holder alminnelig flertall, men sjekk vedtektene for eventuelle krav om kvalifisert flertall.
Ønsker du at et tre skal felles eller beskjæres, ta kontakt med styret skriftlig og:
Se hva trefelling typisk koster i Norge for å få en pekepinn før du kontakter styret. Vær forberedt på at andre beboere kan ha en helt annen oppfatning – noen verdsetter treet for skygge, skjerming eller naturopplevelse. En saklig og godt dokumentert henvendelse øker sjansen for et positivt utfall vesentlig.
Uenigheter om trær ender ofte i opphetede diskusjoner. Det beste rådet er å bruke faglige vurderinger som nøytralt grunnlag. En arboristrapport er en upartisk vurdering som kan dempe konflikter. Rettigheter og regler ved nabokrangel om trær gir en god oversikt over lovverket.
Løses ikke konflikten internt gjennom dialog og styrebehandling, kan saken bringes inn for forliksrådet. I ytterste konsekvens kan domstolene avgjøre, men dette er kostbart og tidkrevende og bør unngås så langt det er mulig.
Feller en beboer et tre på fellesarealet uten godkjenning, kan vedkommende bli holdt personlig erstatningsansvarlig. Erstatningen beregnes ut fra treets verdi – estetisk verdi, skjermingsverdi, økologisk verdi og kostnaden for å plante et nytt tre av tilsvarende størrelse.
Et stort, voksent tre kan ha en erstatningsverdi på flere titusener kroner. I tillegg kan beboeren måtte bekoste full tilbakeføring av området. Slike saker ender jevnlig i forliksrådet og domstolene.
Styret bør ha en langsiktig plan for vedlikehold av trær på fellesarealet. Regelmessig tilsyn fra en arborist forebygger akutte situasjoner og gir grunnlag for planlagt, budsjettert vedlikehold i stedet for kostbar brannslukking. Vet du ikke når fagfolk bør inn, se når du bør tilkalle arborist. Informer beboerne om planlagte tiltak i god tid, og begrunn alltid vedtakene faglig.
Sørg for at trefellingsfirmaet dere velger har gyldig forsikring ved trefelling som dekker eventuelle skader under arbeidet. Styret kan bli holdt ansvarlig for å ha engasjert et uforsikret firma hvis noe går galt. Se også hvordan dere velger riktig trefellingsfirma.
Trær på fellesareal tilhører fellesskapet og kan ikke felles uten riktig godkjenning. Styret kan vedta felling som del av ordinært vedlikehold og sikkerhetstiltak, men større inngrep som vesentlig endrer uteområdet krever vedtak på generalforsamling. Dokumentasjon i form av arboristrapport styrker beslutningsgrunnlaget og forebygger konflikter, og ulovlig felling kan medføre betydelig erstatningsansvar.
