
I borettslag og sameier er trær på fellesarealer fellesskapets eiendom. Det betyr at ingen enkeltbeboer har rett til å felle eller beskjære trær uten godkjenning. Hvem som har myndighet til å bestemme avhenger av tiltakets omfang, borettslagets vedtekter og gjeldende lovverk.
Spørsmål om trefelling er blant de vanligste årsakene til konflikter i borettslag og sameier i Norge. Noen ønsker treet fjernet for bedre utsikt eller mer sol. Andre vil bevare det for skjerming, estetikk eller naturverdier. Her forklarer vi reglene og hvordan du går riktig frem for å unngå konflikter og økonomiske konsekvenser.
Trær som står på fellesarealet i et borettslag eller sameie tilhører boligselskapet, ikke den enkelte andelseier eller seksjonseier. Fellesareal omfatter alt som ikke er definert som den enkeltes bruksenhet, og det inkluderer hager, plener, stier, lekeplasser og parkeringsområder som ikke er eksklusivt tilordnet en bestemt leilighet eller rekkehus.
Trær på eksklusivt tilordnet uteareal er et grensetilfelle som ofte skaper forvirring. Selv om beboeren har eksklusiv bruksrett til terrassen eller hageflekken, kan vedtektene likevel kreve godkjenning fra styret for å felle trær der. Noen vedtekter har egne bestemmelser om vegetasjon på tilordnet uteareal. Sjekk vedtektene nøye og kontakt styret ved tvil.
Styret i et borettslag har myndighet til å fatte vedtak om ordinært vedlikehold og drift av fellesarealer. Felling av enkelttrær som utgjør en sikkerhetsrisiko, er syke, døde eller forårsaker skade på infrastruktur, faller normalt innenfor styrets vedtaksmyndighet.
Styret kan for eksempel vedta å felle et tre som har alvorlig råte i stammen og truer med å falle over parkeringsplassen. De kan også vedta å beskjære trær som vokser inn mot fasade, tak eller strømledninger. Slike tiltak regnes som nødvendig vedlikehold og krever vanligvis ikke godkjenning fra generalforsamlingen.
Et viktig prinsipp er at styret skal handle i boligselskapets interesse. Hvis felling av et tre er nødvendig for å forhindre skade eller ivareta beboernes sikkerhet, har styret både rett og plikt til å handle uten å vente på generalforsamling.
Det er klokt å dokumentere grunnlaget for styrevedtaket grundig. Bestill en arboristrapport som beskriver treets tilstand, risikofaktorer og anbefalt tiltak. En skriftlig fagvurdering gir styret et solid grunnlag for vedtaket og forebygger klager og protester fra beboere i etterkant.
Styrevedtaket bør protokollføres med begrunnelse, referanse til fagvurdering og en klar beskrivelse av hva som skal gjøres. God dokumentasjon beskytter styret mot kritikk og eventuelle erstatningskrav.
Større tiltak som endrer fellesområdets karakter vesentlig, krever vedtak på generalforsamling eller årsmøte. Eksempler er felling av en hel trerekke som fungerer som støyskjerm mot en vei, fjerning av store, friske trær som er en sentral del av uteområdets estetikk og identitet, eller tiltak som endrer utsikt og solforhold vesentlig for flere beboere.
Grensen mellom styrevedtak og generalforsamlingsvedtak er ikke alltid klar. En tommelfingerregel er at jo flere beboere som berøres, og jo mer permanent endringen er, desto viktigere er det å forankre beslutningen i generalforsamlingen. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med alminnelig flertall, men sjekk vedtektene for eventuelle krav om kvalifisert flertall.
Hvis du ønsker at et tre skal felles eller beskjæres, bør du ta kontakt med styret skriftlig. Beskriv hvilket tre det gjelder, oppgi nøyaktig beliggenhet, forklar hvorfor du mener det bør fjernes eller beskjæres, og legg ved dokumentasjon som bilder, faglige vurderinger eller referanser til sikkerhetsproblemer.
Et godt tips er å innhente tilbud fra profesjonelle firmaer slik at styret har konkret prisinformasjon å ta stilling til. Se hva trefelling typisk koster i Norge for å få en pekepinn før du kontakter styret.
Vær forberedt på at andre beboere kan ha en helt annen oppfatning enn deg. Noen verdsetter treet for skygge, naturopplevelse, fuglekikking eller skjerming mot innsyn. En saklig og godt dokumentert henvendelse øker sjansen for et positivt utfall vesentlig sammenlignet med en følelsesladet klage.
Uenigheter om trær i borettslag ender ofte i opphetede diskusjoner der følelser tar overhånd. Det beste rådet er å bruke faglige vurderinger som nøytralt grunnlag for beslutningen. En arboristrapport er en faglig og upartisk vurdering som kan bidra til å dempe konflikter. Rettigheter og regler ved nabokrangel om trær gir en god oversikt over det relevante lovverket.
Hvis konflikten ikke løses internt gjennom dialog og styrebehandling, kan saken bringes inn for forliksrådet. For borettslag finnes det også mulighet for å benytte boligtvistnemnda. I ytterste konsekvens kan domstolene avgjøre, men dette er kostbart og tidkrevende for alle parter og bør unngås så langt det er mulig.
Hvis en beboer feller et tre på fellesarealet uten godkjenning fra styret eller generalforsamling, kan vedkommende bli holdt personlig erstatningsansvarlig. Erstatningen beregnes ut fra treets verdi, som inkluderer estetisk verdi, skjermingsverdi, økologisk verdi og kostnaden for å plante et nytt tre av tilsvarende størrelse.
Et stort, voksent tre kan ha en erstatningsverdi på flere titusener kroner. I tillegg kan beboeren bli pålagt å bekoste full tilbakeføring av området, inkludert planting av erstatningstrær og gjenskaping av vegetasjon. Slike saker ender jevnlig i forliksrådet og domstolene.
Styret bør ha en langsiktig plan for vedlikehold av trær og vegetasjon på fellesarealet. Regelmessig tilsyn fra en arborist forebygger akutte situasjoner og gir styret grunnlag for planlagt og budsjettert vedlikehold i stedet for kostbar brannslukking. Informer beboerne om planlagte tiltak i god tid, og begrunn alltid vedtakene med faglige vurderinger.
Sørg for at trefellingsfirmaet dere velger har gyldig forsikring ved trefelling som dekker eventuelle skader under arbeidet. Styret kan bli holdt ansvarlig for å ha engasjert et uforsikret firma hvis noe går galt.
Trær på fellesareal i borettslag og sameier tilhører fellesskapet og kan ikke felles uten riktig godkjenning. Styret kan vedta trefelling som del av ordinært vedlikehold og sikkerhetstiltak, men større inngrep som vesentlig endrer uteområdets karakter krever vedtak på generalforsamling.
Dokumentasjon i form av arboristrapport styrker beslutningsgrunnlaget og forebygger konflikter. Beboere som ønsker felling bør henvende seg skriftlig til styret med begrunnelse og dokumentasjon. Ulovlig felling kan medføre erstatningsansvar.
